- Høyt nivå
Kai Bardal har laget et lite innlegg til Trønderfotball foran helgens serieåpning i Futsalens 1.divisjon. Vegakameratenetreneren, som ble kåret til årets trener i Trøndelag under TF-Festivalen, vil gjennom futsalsesongen gi Trønderfotballs lesere et innblikk i norsk futsal – både nasjonalt og regionalt.
Jeg har store forventninger før helgens sesongstart i 1.divisjon avd. Trøndelag. De beste lagene fra tidligere år er fremdeles med, og det har kommet inn flere spennende nykommere. For min egen del knytter det seg selvsagt størst spenning til Vegakameratene 2, men det mest interessante nye laget ellers er nok Tempe, som primært består av spillere fra det gode cuplaget Tepa Futsal. Laget ledes av erfarne Riad Drljevic, og kan skilte med dyktige unggutter som Kristoffer Skagseth og Stian Burkeland, som begge trener med førstelaget vårt. Jeg er litt spent på bredden i Tempe-stallen, og tør derfor ikke å spå at de vil kjempe i toppen hele sesongen. Det interessante er imidlertid at de bevisst forsøker å utvikle seg som futsallag. Dette synes jeg regionen tidvis har savnet, og jeg tror slike lag er viktige med tanke på utvikling av sporten.
Tillat meg å utdype. Futsal i Trondheim har som regel blitt spilt utifra følgende tankegang: To spiller bak, to spiller fram, og en satser på å åpne hele banen med å fylle et hjørne med hver av de fire utespillerne. Deretter skal utvalgte spillere i begge ledd forsøke å utfordre 1v1 for å enten skape overtall/ubalanse, eller for å gå til avslutning selv. Dette skaper veldig åpne kamper, med høyt tempo og ofte mange brudd begge veier. I de kampene jeg har sett har det også vært massevis av frispark, og mange ti-metere. Det er plenty med gode ferdigheter på mange av lagene, og det blir ofte haugevis med scoringer. Jeg har aldri kjedet meg på kamp i 1.divisjon.
Jeg er sikker på at futsalbyen Trondheim har plass til flere enn tre eliteserielag. Likevel sitter jeg ofte med en følelse av at de gode lagene ville vært enda bedre hvis de hadde flere gir, og av og til klarte å kontrollere tempoet i større grad. Da hadde de kanskje kommet enda bedre til sin rett i de periodene de virkelig smeller til. Et virkemiddel i så måte er å variere formasjon slik at en av og til kan stenge kampen og roe seg litt ned. Et større taktisk repertoar kommer spesielt godt med i toppoppgjørene i regionen, så vel som i en eventuell play-off om eliteserieplass. Gode lag vil ofte klare å demme opp for rettvendte angripere.
For å stimulere til dette er det viktig at det dukker opp lag med nye tanker. Tidligere har vi for eksempel sett at lag som klarer å sette opp en feilvendt spiller foran mål får ekstrem uttelling for det. Per Ove Stokkan på Fenris er det beste eksempelet. Det samme ser vi i cupene med en spiller som Pål Helland. Å måtte forholde seg til uvante situasjoner er ofte det beste utgangspunktet for å lære, og for å utvikle eget spill.
Jeg tror nevnte Tempe Futsal er et av lagene som vil drive utviklingen, enten de blir å finne i toppen eller ikke. Det virker også som at flere lag har begynt å variere spillet sitt. Jeg tror vi denne sesongen vil se flere dyktige spillere, flere gode lag, mer mangfold og akselerert sportslig utvikling. Det vil også komme inn flere dyktige kampledere, og bedre dømming vil også gjøre det til en mer severdig sesong. Jeg gleder meg!
Kai
Twitter: @kaibardal
www.vegakameratene.no
